Nå vil dem jammen skjære ned
Det fine gamle pæretre som står ved Mortens grind
Det er en skam og skjendsel at det skal bli til brendsel
Og strøs for vær og vind
Et slikt et tre kan te seg og ha så mye ved seg
Som øyet ikke ser
Og det er sikkert mange som syns dagene blir lange
Når ikke det er mer
De vil nok sikkert huske det
At treet sto med blomstersne og var så hvitt og smukt
Det hadde melodier av humler og av bier
Om høsten bar det frukt
Og noen vil huske etter den gang de fløy med fletter
Og knis og jentetøv
Da sola sto og glitret i og småfugl satt og kvitra i
Det sommergrønne løv
Og ingen glemmer heller de svale myke kvelder
Ved Mortens pæretre
Det var så mangen jente som gjerne ville vente
På benken under det
Og noen nynner sanger de sang den første gangen
De venta på en gutt
En øyekrok blir våt av et minne om en gråt
Da han sa at det var slutt
I sånt et fint et sommervær må ingen av dem komme her
Og bilde noen inn
At treet ikke blomstrer mer og jenter ikke venter mer
På hjertevennen sin
Når sola ikke glitrer mer og fugler ikke kvitrer mer
I lystig sommervind
Da kan dem gjerne skjære ned det fine gamle pæretre
Som står ved Mortens grind
